Roberto Assagioli Roberto Assagioli, italiensk lege og psykiater (1888-1974), grunnla psykosynteseni begynnelsen av 1900-tallet. Han studerte og praktiserte psykoanalyse under Sigmund Freud og ble regnet som en av pionerene innenfor psykoanalyse i Italia. Roberto Assagioli brøt etter hvert med Freud og psykoanalysen fordi han fant metoden for begrensende. Han mente at man innenfor psykoanalysen fokuserte for mye på det syke i mennesket og han var uenig i at vårt ubevisste bare omfattet underbevisstheten. Roberto Assagioli oppdaget gjennom sine klienter at psykisk smerte ikke nødvendigvis var noe ”sykt”, men mer et forsøk på å finne mening og innhold i livet sitt.

Ut fra disse oppdagelsene utformet han psykosyntesen. Formålet var å skape en psykologi som
ga uttrykk for hele mennesket; impulser og drifter liksom kjærlighet, vilje, skjønnhet,
kreativitet, glede, visdom og åndelighet. Psykosyntese var ment å utfylle og integrere
psykoanalysen.  

I 1926 grunnla han ”Istituto di Psicosintesi” i Roma. Under Mussolinis regime
ble Assagioli forfulgt og tvunget til å stenge instituttet.  Etter regimets fall startet
Assagioli på nytt instituttet – denne gangen i Firenze hvor han virket resten av
sitt liv. Roberto Assagioli arbeidet og lot seg påvirke av en rekke fremstående
skikkelser innen psykologi og åndsliv, bl.a. Carl Gustav Jung,
filosofen Martin Buber, den indiske dikteren Rabindranath Tagore og
Abraham Maslow, Rudolf Steiner og Alice Bailey.
Han utga en rekke artikler og essays om psykologi og pedagogikk hvor flere
av disse er samlet i boken ”Psychosynthesis” utgitt i 1965. Boken
”The Act of Will”, utgitt i 1973, omhandler Assagiolis tenkning om viljen som
terapeutisk verktøy.

I det kulturelle klimaet som vokste frem på1960-tallet økte interessen for
det åndelige og ideene til Assagioli begynte å få gjennomslagskraft.
Da han døde i 1974 var Roberto Assagioli internasjonalt kjent som
grunnleggeren av psykosyntesen og utdanningsinstitusjoner i psykosyntese
var blitt åpnet i flere land.